Anders Baalsrud er lege, med almen- og sykehuspraksis, og har arbeidet med sikkerhet i samferdsel og sykehus, internasjonalt og i Helsedirektoratet. Han er leder for stab pasientsikkerhet ved Oslo universitetssykehus, og opplevde i fjor at 2700 elektroniske henvisninger ble oppdaget ved en tilfeldighet. De hadde havnet et sted i datasystemet der ingen sjekket, fordi en prøveordning var avsluttet.

Problemet lå mange steder, ikke minst hos sykehuset selv, og Baalsrud vil ikke skylde på noen. Han peker likevel på at det er vesentlig at henvisende leger forstår sin EPJ. 

- Det er viktig å kjenne systemet slik at legen kan stole på at det fungerer. Fastlegene forstår ikke sin EPJ, påstår Baalsrud.

Han legger vekt på at dette også betyr at systemet må gi fornuftige tilbakemeldinger - det må være brukervennlig.

Systemer som ikke snakker sammen

Baalsrud peker også på behovet for at datasystemer må snakke sammen, og han mener det er mange lovmessige hindringer i veien.

- Helsepersonell må ofte logge inn og ut av ulike systemer for å få samlet informasjon om en pasient. Og det er ikke lov for en lege på legevakt å sjekke epikrisene som ligger i sykehusets system.. selv om det er på en PC i neste rom, påpeker Baalsrud, som mer enn hinter om at dette skaper unødige hindringer i veien for god pasientsikkerhet.

Sverige og England ble nevnt som eksempler på land der journalen er gjennomgående i hele systemet, uavhengig av om det er primærhelsetjeneste eller spesialisthelsetjeneste. I Norge utvikles det derimot nye løsninger, og Mona Syvertsen fra Sykehuspartner (som er felles tjenesteleverandør for helseforetakene i Helse Sør-Øst) fortalte om Meldingsløftet, og kunne vise til spennende nye løsninger der det skal bli enklere å sende henvisninger og epikriser riktig mellom alle aktører.