-Jeg vet at de som holder til på Lærings- og mestringssenteret er engasjert og at de jobber for å gi mennesker med ME et godt tilbud, sier Charlotte Gjertsen. Hun er 20 år og brukerrepresentant i ME-kurset som tilbys familier som har ME-syke barn/ungdommer. Charlotte var selv deltaker på tilbudet i 2009 sammen med sin mor. Her hørte de en annen mor fortelle om sin datter og hvordan deres situasjon hadde vært. For denne familien ble Lightning Prosess(LP) løsningen. Der og da bestemte Charlotte seg for at det skulle hun også prøve.

Lightning Process

Lightning Process ble riktig valg for Charlotte, men hun er veldig klar på at det ikke passer for alle. Som brukerrepresentant i lms-tilbudet deler hun sin historie, uten veldig stort fokus på LP. Hun forteller fra da hun var 15 år og utrolig sliten frem til i dag da hun er 20 år, fortsatt sliten, men med noen verktøy i bagasjen for å mestre det bedre. Charlotte er åpen og ærlig når hun snakker med deltakerne på kurset. Hun har veldig lyst å hjelpe, men vet at hun ikke kan gjøre annet enn å støtte og snakke med deltakerne. Det er spesielt tøft å møte ungdommene, synes hun. En føler seg maktesløs. Samtidig tror hun det er viktig at hver enkelt finner sin egen vei og gjør det som blir best for en selv.

Noe var galt

Charlotte har levd med symptomer på ME siden hun begynte i 10 klasse i 2003. To dager ut i den ferske sommerferien våknet hun av fryktelig svimmelhet, hun følte seg sliten og utilpass – virus på balansenerven var fastlegens diagnose. Noe skjedde med Charlotte etter dette viruset og hun ble ikke som før igjen. Ferien ble veldig annerledes, hun sov mye og var uopplagt. 10. klasse ble tøff, kravene om å prestere ble for høye. Reaksjonene ble sterkere og annerledes og Charlotte skjønte ikke selv hva som var galt. Det er ikke normalt eller akseptert å være sliten som 16 åring. Det ble mange turer til fastlegen hvor jernnivå, blodprosent, blodsukker og alt annet tenkelig og utenkelig ble utredet, uten at de fant noe galt. Charlotte forteller at hun har hatt ca 10 fastleger på åtte år, og at det tar på å fortelle historien sin så mange ganger. Hun flyttet til Bodø for å ta første år på videregående skole; musikk, dans og drama. Det var tøft og hun presset seg maksimalt for å klare å henge med. Hun skulle fikse alt; lage mat, vaske klær, gjøre lekser, være sosial med venner, ta dansetimer tidlig om morgenen og så videre. Det ble for mye og etter et halvt år måtte hun flytte hjem igjen.

I dag skal Charlotte ha muntlig eksamen i eldre historie og hun er nervøs! Hun holder på med 5 året på videregående skole; takket være tilrettelagt opplæring kan hun fullføre på seks år. Det hjelper med en diagnose, da står du sterkere. Men hun møter mye fordommer og uvitenhet og føler hun hele tiden må forsvare seg og forklare hvorfor hun bare klarer en liten del av hva som forventes av en frisk ungdom.

Samarbeid med fagfolk

Charlotte har også vært brukerrepresentant på intern fagdag hos sykehusskolen. Sammen med barnelege Gyro Aas Herder fortalte de om ME. Charlotte liker at fagfolk er engasjert og stiller spørsmål, det vanskeligste er å forklare forskjellen på å være sliten og å være sliten, synes hun. En tur på fjellet, massasje eller kino kan gi friske, slitne mennesker ny energi. Det samme ville gjøre en ME-syk mye verre. Videre skulle hun ønske det fantes et kurs for å lære å ”gi faen, det kunne jeg virkelig trenge”. Det er hele tiden så mange valg, hun vet at om hun velger det ene vil det gå ut over det andre og viljen til å prestere og henge med i det høye tempoet er stor, men kroppen vil ikke alltid samarbeide.

- Etter videregående vil jeg leve litt, sier Charlotte idet hun drar for å avlegge sin muntlige eksamen.