Trafikklyset brukes i denne motivasjonsmodellen som en metafor for hvor ”klar" er pasienten er for å gå inn i behandling. Står hun/han på  rødt og er  ikke klar til å starte med noen som helst forandring(benektningsfase) eller står han/hun på gult og er ambivalent og både vil og ikke vil (overveielsesfasen) eller er pasienten klart motivert og står på grønt lys og kan gå  inn i et behandlingsopplegg (handlingsfase).

Ofte er det familie eller behandlingsapparatet som presser på for at pasienten skal legge seg inn. Det er viktig at det foreligger en viss egenmotivasjon for å gå inn i behandlingen. Hvis egenmotivasjon er helt fraværende viser det seg i de fleste tilfellene at en ikke klarer å stå ut et behandlingsforløp.

Selv om pasientene har en egenmotivasjon ved innleggelse så vil denne være ustabil og veksle under behandlingen. Det er skremmende når en f.eks begynner å legge på seg, og de ubehagelige følelsene kommer opp. Da kan lysten til å skrive seg ut komme raskt.

Det legges vekt på et kontinuerlig motivasjonsarbeid, både i miljøterapi og i individualterapi.