Forekomst og årsak
Nyere forskning viser at forekomsten av barn, unge og voksne med autime er ca. 10 pr. 10.000 innbyggere og hyppigst hos gutter. En organisk hjerneskade regnes som grunnleggende, men årsakene er fortsatt usikre. det forskes mye på området, og man vil i framtida trolig finne flere årsaker til autisme. Det finnes flere sykdommer og kromosomforandringer som kan gi autisme. Det hersker stor enighet blant forskere om at psykososiale faktorer eller spesielle opplevelser i barndommen ikke forårsaker autisme.

Symptomer og kjennetegn
Symptomene kan være tilstede allerede ved fødselen av, men kan også oppdages senere.
    -Sosiale ferdigheter
* Barn med autisme virker ofte uinteresserte, synes ikke å reagere når de blir lekt eller stelt, eller reagerer påfallende annerledes enn andre barn. De kan være vanskelige å roe når de gråter, og virker ofte fornøyd med å være alene.
* Noen liker kroppskontakt særlig ved voldsom lek, mens andre blir stive og avvisende når de blir tatt på.
* Noen synes ikke å reagere på stemmer og blir ofte mistenkt for å være døve. Andre er veldig vare både for syns- og hørselsinntrykk.
* Noen har dårlig blikk-kontakt, mens andre lar blikket gli over ansiktet til dem de møter eller stirrer dem granskende inn i ansiktet fra kloss hold.
* De lærer sjelden ved å ta etter andre og har store vansker med å forstå og delta i ulike aktiviteter.
* Samhandling med andre mennesker og evnen til å oppfatte andres perspektiv er begrenset.
    - Kommunikasjon
* Språkferdigheten er svært varierende.
* Noen kan snakke en del og forstå mye. Andre har er nærmest normalt språk, men likevel problemer i forhold til gjensidig kommunikasjon.
* Noen kan gjenta mekanisk det andre sier uten at det virker meningsfylt i sammenhengen (ekkotale).
* Talen virker ofte monoton på grunn av dårlig talerytme og lite betoning.
* De fleste har liten mimikk, gester eller kroppsspråk, eller det er
manglende samsvar mellom det de sier og mimikken.
    - Atferd
* De fleste har et sterkt begrenset atferdsrepertoar preget av gjentakelser og ”ritualer”.
* Mange har vansker med å bruke leker på en funksjonell måte f.eks stiller dem opp i lange rekker, samme rekkefølge hver gang. Å snurre hjulene på lekebilen kan synes mer interessant enn å kjøre den.
* De viser ofte uvanlig interesse for ting som kan dunkes, svinges, snrres og luktes på, og ting som lyser eller blinker.
* Enkelte liker spesielle lyder, mens andre unngår visse lyder ved å holde seg for ørene.
*Noen er veldig urolige og har et høyt aktivitetsnivå, andre er passive eller fjerne.

Tiltak
Tidlig diagnose er vesentlig for igangsetting av tiltak. Det er behov for helhetlige, individuelt tilrettelagt tilbud med særlig vekt på opplæring. Opplæringen må være systematisk og strukturert. Jo tiligere barna lærer å kommunisere, jo bedre er prognosen. Tilegnelsen av bare noen få ord, tegn eller gester vil ofte forbedre livssituasjonen.
Totaltilbudet må omfatte opplæring, gode boforhold, meningsfylt arbeid og kativ fritid. Langtidsplanlegging og individuell tilrettelegging tilpasset forskjellige livsfaser er svært avgjørende for den enkeltes livskvalitet.
Kommunen har basisansvaret for totaltilbudet til mennesker med autisme.
Fylkeskommunen har ansvaret for spesialisttjenester.

(Informasjon er hentet fra Autismeforeningens brosjyre om autisme).