Høringssvar sendes elektronisk til e-post: postmottak@helse-nord.no. Høringssvarene vi mottar legges fortløpende inn på denne nettsiden, helt nederst på siden.

Helse Nord ønsker høringssvar fra alle interesserte.

Helse Nord håper at også fagmiljøer i spesialist- og kommunehelsetjenesten som har synspunkter på rekruttering og faglige spørsmål, vil fremme sine meninger og forslag i denne høringen. Oppfordringen trekker vi spesielt fram fordi vi av erfaring vet at fagmiljøer i varierende grad deltar i slike høringer.

Innledning

Styret i Helse Nord har behandlet innføring av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen flere ganger, nå sist i styremøte 24. mars 2011. Kvalitetskravene skal innføres i de 15 fødeinstitusjonene vi har i landsdelen i dag. Funksjonsfordelingen slik den er beskrevet i veilederen skal ligge i bunn i tilbudet:

  • Kvinneklinikker er høyt spesialiserte enheter. De kan ta imot alle fødende, har høy beredskap og spesialfunksjoner som nyfødtavdeling med kompetanse for respiratorbehandling.
  • Fødeavdelinger kan motta de fleste fødende og tilby operativ fødselshjelp og smertelindring. Fødende med alvorlige komplikasjoner eller fødende der det ventes at barnet vil trenge behandling ved en nyfødtavdeling, må imidlertid overføres til kvinneklinikk. 
  • Fødestuer har kompetanse til å behandle friske fødende hvor en ikke forventer komplikasjoner under fødselen eller operative forløsninger. Fødestua har godkjente retningslinjer for hvilke typer fødende som kan mottas og retningslinjer for overføring av fødende til institusjon med nødvendig kompetanse.

Med bakgrunn i at kvalitetskravene ikke anbefaler fortsatt drift av eksisterende forsterkede fødestuer, presiserer styret i Helse Nord at den forsterkede fødestua i Nordlandssykehuset Lofoten skal videreføres som jordmorstyrt fødestue.  Fødestua skal følge kriteriene for hvilke gravide som kan føde ved fødestua (seleksjonskriteriene) som gjelder for fødestue. Kirurgisk akuttberedskap/gynekolog i vakt skal være kompetent til å gjennomføre nødkeisersnitt under nærmere definerte forhold.

Det er mange arbeidsoppgaver som ligger foran både spesialist- og kommunehelsetjenesten for å oppfylle målene som kvalitetskravene setter. For å få et best mulig grunnlag for å gjennomføre arbeidet ønsker styret i Helse Nord RHF en høring og innspill til dette arbeidet. Nedenfor skisserer Helse Nord RHF hvilke arbeidsprosesser som er tenkt satt i gang i spesialisthelsetjenesten. Vi trekker også fram sju punkter med spesielle utfordringer som det må arbeides med. Helse Nord RHF ønsker innspill på prosess, de sju punktene og også andre synspunkter.

Grunnlagsdokumenter

Til grunn for denne høringen ligger følgende dokumenter (lenker til elektroniske versjoner):

Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet:

Et trygt fødetilbud – Kvalitetskrav til fødselsomsorgen

Styresaker i Helse Nord:

Styresak 31-2011: Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord – videre arbeid

Styresak 113-2010: Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Nord – konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav

Vedlegg styresak 113-2010: Regional plan med konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav

Styresak 56-2010: Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg

Prosessen framover

Det skal brukes tid på å innføre kvalitetskravene i fødselsomsorgen i Helse Nord, og arbeidet må gjøres av og i samarbeid mellom flere aktører. Så langt er disse prosessene skissert:

  • En regional tiltaksplan, der utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer. Tilgang på og rekruttering av fagfolk til fødselsomsorgen er den aller største utfordringen i Helse Nord. Helse Nord foreslår at tiltaksplanen utarbeides av en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

    Tiltaksplanen skal synliggjøre økonomiske og personellmessige konsekvenser av de tiltakene som foreslås iverksatt. Planen skal også inneholde en risikovurdering av muligheten for å realisere de målsetninger/forutsetninger som må oppfylles.

    Før behandling i styret i Helse Nord, skal planen sendes på høring.
     
  • Etablere fagråd for fødselshjelp og kvinnesykdommer. Fagrådet skal være adm. direktørs rådgivende organ i spørsmål som er viktig for å sikre en god svangerskaps- og fødselsomsorg. Rådet skal også bidra til å utvikle en lik praksis i Helse Nord basert på oppdatert kunnskap og innenfor de ressursrammer som foreligger. Umiddelbare oppgaver i fagrådet i forbindelse med å innføre kvalitetskravene vil bl.a. være:
    • Definere en felles forståelse og praksis for Helse Nord for de seleksjonskriteriene som i veilederen fra Helsedirektoratet er vidt formulert og som gir rom for tolkning eller krever nærmere presisering.
    • Lage melderutiner/system for å følge opp kvalitetskravene.
    • Definere innhold i opplæringsprogram for nyansatte og vikarer.
    • Lage regionale retningslinjer som sikrer at avvik eller kompliserte fødsler gjennomgås i lege og jordmorgruppen etter faste rutiner.
    • Lage regionale retningslinjer for obligatorisk praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner på fødeavdelingene/kvinneklinikkene.
    • Lage retningslinjer for obligatorisk hospitering for jordmødre og leger i alle fødeinstitusjoner (fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk).
       
  • Samarbeid helseforetak og kommunehelsetjeneste. Spesialist- og kommunehelsetjenesten har flere oppgaver som må løses i fellesskap for å få innført kvalitetskravene. Dette er blant annet:
    • Inngå avtaler om følgetjeneste.
    • Lage lokal, tilpasset oppfølging av gravide etter kriterier som er definert i veilederen.
    • Etablere faste møteplasser/samarbeidsmøter mellom fastleger, helsesøstre, jordmødre og andre grupper i kommunene og helseforetaket.

       
  • Annet: Det vil også være oppgaver som må løses i andre fora og gjennom det daglige arbeid både i kommunen og helseforetaket. Et eksempel er perinatalkomiteer (perinatal betyr tida rett før og etter fødsel for spedbarnet), sammensatt av fagfolk i spesialist- og kommunehelsetjenesten som bl.a. skal tilby kurs.

Sju utfordringer

I denne høringen framlegger Helse Nord sju ufordringer som vi ønsker forslag og innspill til, for å ta med i det videre arbeidet.

1. Rekruttering og utdanning

De nye kvalitetskravene stiller fødselsomsorgen foran store utfordringer for å sikre nødvendig bemanning både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder alle yrkesgrupper som er involvert i fødselsomsorgen og i spesiell grad jordmødre og gynekologer. For eksempel stilles det konkret krav om at fast ansatte spesialister må utgjøre hoveddelen av bemanningen på en fødeavdeling, at vikarstafetter unngås og at det ved vikarbruk brukes faste vikarer. Vaktordningene skal som hovedregel ikke være hyppigere enn firedelt.

En viktig del av det videre arbeidet for å innføre kvalitetskravene vil være utdanning og rekruttering, og ikke minst beholde disse yrkesgruppene. Helse Nord har etablert et eget utdanningsprogram for gynekologer, som allerede er under oppstart. Dette blir svært viktig for om vi lykkes med rekrutteringen.

Helse Nord skal lage en tiltaksplan for rekruttering og utdanning. Arbeidet med planen må foregå i samarbeid på regionalt og lokalt plan. Den må omhandle kartlegging av behov og utdanningskapasitet, tiltak for utvidelse av utdanningskapasitet, rekrutteringstiltak, både kort- og langsiktige, tiltak for stabilisering og tiltak for kompetansebygging og vedlikehold i sær i områder med få gravide/fødsler. Fleksibilitet vil være en viktig suksessfaktor, likeså nettverksbygging og samarbeid.

Helse Nord ønsker i denne høringen meninger og forslag om hvordan vi kan rekruttere bedre, innen alle yrkesgrupper i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Vi ønsker også forslag til hva utdanningsprogrammet for gynekologer kan inneholde for å gjøre det mest mulig attraktivt.
 

2. Kompetansehevende tiltak

Et annet område, som også griper inn i rekruttering og å beholde fagfolk, er kompetansehevende tiltak og etter- og videreutdanning av de medarbeiderne som allerede arbeider i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen.

Helse Nord ønsker bl.a. innspill til:

- Hvilke hospiteringsordninger er det behov for?

- Hvordan kan hospiteringsordninger organiseres?

- Hvilke kompetansehevende tiltak har kommunene behov for fra spesialisthelsetjenesten?

- Hvordan sikre at kommunene aktivt bruker kompetansehevende tiltak fra spesialisthelsetjenesten?
 

3. Seleksjonskriteriene

Kvalitetskravene til fødselsomsorgen stiller helt spesifikke kriterier for hvilke gravide som kan føde på en fødestue, en fødeavdeling eller på kvinneklinikk. Disse seleksjonskriteriene er en av pilarene for det gode og differensierte fødetilbudet vi har i Norge i dag.

Noen seleksjonskriterier i veilederen er helt klare og utvetydige, mens noen åpner for tolkning. Helse Nord RHF mener at seleksjonskriteriene bør tolkes og innføres likt. Derfor ønsker vi at de som har synspunkter på seleksjonskriteriene og en eventuell tolkning av disse bidrar i denne høringen.
 

4. Kvalitetsindikatorene

Kvalitetskravene til fødselsomsorgen foreslår 11 kvalitetsindikatorer for fødselshjelpen (se veilederen side 13-14). Det skal arbeides videre med disse indikatorene, også nasjonalt. Helse Nord RHFønsker i denne høringen forslag til hvordan vi kan ruste oss til å innføre og oppfylle disse kvalitetsmålene best mulig.
 

5. Følgetjeneste

Ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført til regionale helseforetak 1. januar 2010. Ansvaret for transporten knyttet til følgetjenesten ligger allerede på de regionale helseforetakene på lik linje med ansvar for andre pasientreiser og ambulansetjeneste.

Intensjonen i kvalitetskravene er at det skal eksistere en god følgetjeneste for gravide som har lenger enn 1,5 timers reisevei og har behov for følgetjeneste. Det betyr at jordmor eller lege undersøker den gravide, og i samarbeid med fødeinstitusjon, avgjør om hun har behov for spesiell transport (bil/båt/fly) og eventuelt følge av jordmor eller lege.

Jordmødrene og kommunelegene, som i praksis utfører følgetjeneste, er ansatt i kommunene (og noen kommuner har ikke jordmødre). Følgetjeneste har, før kvalitetskravene kom, vært en bør-tjeneste for kommunene. Nå skal det etableres en forutsigbar og faglig forsvarlig følgetjeneste. Følgetjenesten er og blir en delt tjeneste mellom kommunehelsetjenesten (lege/jordmor) og spesialisthelsetjenesten (ambulanse). Dess lenger unna fødeinstitusjon en gravid bor, jo mindre beredskap på følgetjeneste har hun. Det er ikke jordmødre i nærheten som kan ha døgnberedskap. Det vil kreve et stort antall jordmødre som må ansettes for å fylle en beredskapsordning. Dette er ikke mulig i Helse Nord og det er heller ikke stort nok behov for å ha en omfattende beredskapsordning bestående av jordmødre.

Slik betalingssystemet per i dag fungerer, skjer betaling for utrykning etter takst pr. utrykning/følge. Det er ingen betaling for vaktberedskap, men ansvaret er lagt til spesialisthelsetjenesten. Et uavklart spørsmål som må avgjøres av sentrale myndigheter er hvor mye nye ressurser den nye ordningen vil kreve og hvordan skal dekkes.

Helse Nord ønsker at arbeidet med å etablere følgetjenesten skal sikre nødvendig faglig kvalitet på en fleksibel måte, avhengig av behov og forhold. En mulighet er å bruke fagfolk lokalt hvor den gravide bor for å bygge opp følgetjeneste. Under disse forutsetningene kan en vakt for beredskaps- og følgetjeneste organiseres på forskjellige måter, avhengig av forholdene, for eksempel:

  • Ordning med kontinuerlig interkommunalt vaktsamarbeid for kommuner som ligger geografisk samlet, og som har et visst fødselsvolum. Der det finnes fødestuer er det naturlig å bruke jordmødre på fødestuen til følgetjenesten.
  • Lokalt tilgjengelig beredskapsapparat hvor det ikke er tilgang til jordmødre. Her må man benytte det apparatet som finnes lokalt, altså legevakt i kombinasjon med ambulansetjenesten. I disse tilfeller vil det være nødvendig å sikre tilstrekkelig kompetanse hos de lokale aktører.
  • Behovsutløst beredskapsordning for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall. Noen kommuner har per i dag en ordning med at jordmor går inn i vaktperiode fra seks dager før termin og inntil fødsel. Da har de vakt hele døgnet kontinuering i denne perioden. I kommuner med få fødsler kan det være realistisk ordning så fremt det er en jordmor som aksepterer slike arbeidsbetingelser. Det anbefales ikke som en ordning i kommuner med over ti fødsler. Det gir uforutsigbare arbeidsforhold for jordmor, og er en utilfredsstillende og uklar løsning når det gjelder situasjoner som kan oppstå uavhengig av oppgitt termin.
  • Opphold i nærheten av fødestedet i påvente av fødsel kan være et alternativ der hvor det ikke er mulighet for å bygge opp en lokal følgetjeneste.

Helseforetak og kommuner skal inngå avtaler om følgetjenester for de kommuner hvor dette er en aktuell problemstilling (mer enn 1,5 timers reisevei til fødeinstitusjon).

Helse Nord ønsker i denne høringen forslag og innspill til hvordan følgetjenesten kan organiseres og hvordan helseforetak og kommuner ønsker at arbeidet med avtaler om følgetjeneste organiseres i praksis. En ønsker også innspill på hva felles maler for avtaler bør inneholde.
 

6. Samarbeidsmøter

Nye kvalitetskrav stiller store utfordringer til samhandling både mellom forskjellige nivå i spesialisthelsetjenesten, men også mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det stilles krav til faste møtearenaer.

Helse Nord ønsker innspill på hvordan dette samarbeidet kan organiseres, hvilke arenaer som kan brukes og hvem som ansees som naturlige samarbeidsparter.  Like viktig er det å komme med innspill på innholdet/oppdraget til de forskjellige møtearenaene.


7. Oppfølging

Når kvalitetskravene over tid innføres, er det behov for å følge dem opp. Helse Nord ønsker i denne høringen forslag til hvordan Helse Nord og helseforetakene kan følge opp at kvalitetskravene etterfølges og fungerer.
 

Oppsummering

Helse Nord ønsker å høre den planlagte prosessen framover og de sju skisserte utfordringene. Vi tar gjerne i mot også andre synspunkter. Høringsfristen er 1. juni 2011. Høringssvar sendes på e-post til: postmottak@helse-nord.no. Alle som ønsker er velkomne til å delta i høringen.
 

Vedlegg 1:

Vedtak i styret i Helse Nord 24. mars 2011 i styresak 31-2011: Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord – videre arbeid

Styrets vedtak:

  1. Styret i Helse Nord RHF viser til styresak 113-2010 Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Nord – konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav, oppfølging av styresak 60-2009/3 og styresak 56-2010 og Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen.
  2. Styret i Helse Nord RHF vil understreke nødvendigheten av at kvaliteten på tjenestene er i tråd med nasjonale faglige krav og ønskeligheten av å opprettholde en desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord.
  3. For å sikre en kvalitet på tjenesten som er i tråd med veilederen og opprettholde en bærekraftig desentralisert fødselsomsorg ber styret i Helse Nord RHF adm. direktør om å utarbeide en regional tiltaksplan for å utvikle fødselsomsorgen. Utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer.
  4. Handlingsplanen skal synliggjøre økonomiske og personellmessige konsekvenser av de tiltak som foreslås iverksatt. Før planen, med forslag til framtidig organisering av fødselsomsorgen i landsdelen behandles av styret i Helse Nord RHF, skal det gjennomføres en omfattende høringsrunde.
  5. Styret i Helse Nord RHF vil særlig understreke utfordringen med rekruttering av spesialisert helsepersonell. I handlingsplanen må en særlig grundig vurdere framtidsperspektivene på dette området og hvilken betydning personellsituasjonen har for mulighetene for å oppfylle kravene til kvalitet i Helse Nords desentraliserte fødselsomsorg, og hvilke tiltak som kan settes i verk. Rekrutteringsprosjektet innen fødselshjelp og kvinnesykdommer blir her særlig viktig. 
  6. Nordlandssykehuset Lofoten videreføres som jordmorstyrt fødestue. Kirurgisk akuttberedskap/gynekolog i vakt skal kunne gjennomføre nødkeisersnitt, jfr. premissene i saksutredningen. Nordlandssykehuset HF bes om å følge dette opp.
  7. Det etableres et fagråd i gynekologi og fødselshjelp. Rådet skal definere felles retningslinjer ved implementering av kvalitetskrav som trenger avklaring på overordnet behov (jfr. oversikt i saksbehandlingen) og være adm. direktørs rådgivende organ i spørsmål som er viktig for å sikre en god svangerskaps- og fødselsomsorg.
  8. Helseforetakene skal i samarbeid med kommunene lage plan for å løse felles oppgaver, jfr. oversikt i saksbehandlingen.
  9. Helseforetakene skal i samarbeid med kommuner lage avtaler som sikrer at følgetjeneste for gravide er ivaretatt. Avtalene skal bygge på forståelsen som er beskrevet i saksbehandlingen.
  10. Et høringsnotat basert på denne styresaken sendes på bred høring. Styret ønsker innspill til den skisserte planen, før planarbeidet starter.