Høreapparattilpasning

Høreapparatet er et av mange hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere for den hørselshemmede. Høreapparatet tilpasses den enkelte ut fra hørselstap og behov. Det finnes flere typer høreapparater. Ikke alle kan bruke alle typene!

Det finnes flere typer høreapparater. Ikke alle kan bruke alle typene! (Ill.: Oticon, Beltone).

Et høreapparat kan ikke løse alle hørselsproblemer den hørselshemmede har. Høreapparatmodell og funksjon velges derfor ut fra de situasjonene som for den hørselshemmede er viktigst.

Det er viktig at du før den første timen på hørselssentralen har tenk igjennom hva som er viktig for deg. Alle opplysninger av betydning må komme fram i samtalene med legen og audiografen.

Ofte kreves det tid og tålmodighet for å venne seg til å bruke høreapparat. For at høreapparattilpasningen skal bli så god som mulig, skjer den i flere trinn, og består av flere besøk på hørselssentralen.

Som en del av høreapparattilpasningen, får du låne et eller to høreapparater som du skal trene med hjemme.

Er du ikke fornøyd etter at prøvetiden er over, kan du få prøve andre modeller. Når tilpasningen er avsluttet, skal det normalt gå seks år før du får nye apparater.

For at Folketrygden skal dekke utgiftene til høreapparater og tilpassing av høreapparatene, må du være undersøkt av en øre-nese-halsspesialist.

Hørselssentralen har flere øre-nese-halsspesialister som kan undersøke deg. Spesialisten skal finne ut hvorfor du hører dårlig, og om årsaken til den dårlige hørselen kan behandles enten med operasjon eller ved annen behandling.

Først når spesialisten sier at du har et varig hørselstap som ikke kan behandles på annen måte, kan du få høreapparater.

Men Rikstrygdeverket har satt grense for hvor dyre høreapparater staten vil betale for. For noen høreapparater må du derfor betale en egenandel.

Du er selv med på å velge hvilken høreapparatmodell du skal ha. Ønsker du ikke å betale egenandel, kan du i de fleste tilfellene finne høreapparater som er gratis. Ønsker du avanserte høreapparater med mange finesser, er sjansen større for at apparatene har egenandel.

Høreapparatene tilhører Folketrygden, og lånes ut til brukerne. De skal derfor leveres inn til hørselssentralen dersom de ikke brukes.

Folketrygden dekker normalt ikke utgifter til nye høreapparater før det er gått seks år fra forrige anskaffelse. På visse vilkår kan du få nye høreapparater før det er gått seks år.

Egenandelene kan føres på egenandelskortet. For mange betyr det at også tilpasningen blir gratis.

Du blir først undersøkt av en lege. Deretter måler en audiograf hørselen din.

På bakgrunn av dette stiller legen diagnose og dere vurderer hvilken behandling som skal gis.


Deretter kommer du til samtale med audiografen. Sammen går dere gjennom hørselsproblemene dine, og dere lager en plan for hvordan de hørselsproblemene du synes er vanskeligst, kan løses. Det tas eventuelt avtrykk av ørene for å støpe ørepropper til apparatene. I enkelte tilfeller kan andre hjelpemidler velges i stedet for høreapparat.

Du får prøve høreapparater som er valgt ut etter hørselen din, og som best mulig skal dekke dine behov for å høre godt.

Du får låne høreapparatene i 4 uker eller mer.

Prøvetiden skal gi deg mulighet til å bli kjent med høreapparatene og hvordan de virker. Du må få tid til å bli kjent med hvordan lydene høres gjennom apparatene. Hjernen din behøver tid til å venne seg til den nye måten å høre på.

NB: Du er selv økonomisk ansvarlig for høreapparatene i prøveperioden.

Mellom andre og tredje besøk skal du trene på å bruke høreapparatene. Du bør trene daglig. Begynn forsiktig, og øk brukstiden etter hvert. Begynn gjerne når du er alene eller det er stille rundt deg. Gjør deg kjent med lydene i huset. Målet er å bruke høreapparatene hele dagen og i alle situasjoner.

Du kommer til kontroll, og får ytterligere opplæring i å bruke apparatene. Ting med apparatene som du er misfornøyd med, forsøker vi å rette på. Er du fornøyd med apparatene og kan bruke dem, får du nå overta dem.

Det kan være nødvendig med flere kontroller for å sikre at apparatene virker som de skal.

Du får hjelp til å vurdere behovet for andre tekniske hjelpemidler, som lyttehjelpemidler til radio og fjernsyn, varslingshjelpemidler til dørklokke, telefon og røykvarsler, m.m.

Du vil få tilbud om en oppfølgende kontroll i form av et høreapparatkurs i gruppe, en individuell samtale med audiografen din, eller et mestringskurs for yrkesaktive. Kursene ledes av vår audiopedagog. Her vil vi gi ytterligere informasjon om det å høre dårlig og om hvordan du får best utbytte av å bruke høreapparatene.

Du får hjelp til å vurdere behovet for andre tekniske hjelpemidler.

Det er ønskelig at et familiemedlem deltar på kurset sammen med deg.

De fleste kommunene har det vi kaller «hørselskontakt» - et bindeledd mellom kommunen og Hørselssentralen.

Hørselskontakten vil – om du ikke har reservert deg - oppsøke deg en tid etter at du har fått høreapparatene for å høre om du er fornøyd med høreapparatene.

Hørselskontaktene kan gi hjelp til bruk og stell av høreapparatet. Du kan også kontakte hørselskontakten dersom du har spørsmål eller problemer som skyldes at du er hørselshemmet.

Du får hjelp av hørselskontakten til å vurdere andre tekniske hjelpemidler, dersom du skulle få behov for det.

I mange kommuner finner du lokallag av Hørselshemmedes Landsforbund. Mange av lokallagene har "hørselshjelpere" - høreapparatbrukere som på likemannsbasis gir hjelp til høreapparatbrukere. I mange kommuner har hørselshjelperne servicekortorer med faste åpningstider, hvor det ytes service, selges batterier osv.


 

Hvis uhellet er ute, og du mister eller ødelegger apparatene, får du ikke dekket kostnadene til nye apparater over Folketrygden. Dette gjelder også i prøveperioden. Vi anbefaler deg å forsikre høreapparatene dine med én gang du mottar dem. Ta kontakt med ditt eget forsikringsselskap for å forhøre deg om vilkår og priser. Kontroller at forsikringen dekker dine behov.

Er du medlem av Hørselshemmedes Landsforbund, vil høreapparatene dine automatisk være forsikret etter spesielle regler. Forutsetningen er at du har tatt vare på garantikortet for høreapparatene.

Høreapparater som ikke brukes, skal innleveres til nærmeste hørselssentral.

Oppstår det feil på apparatet, får du det raskest reparert ved å sende det til importøren. Adressen finner du på garantikortet.

Utgifter ved reparasjon av høreapparater, dekkes av trygdekontoret.

Illustrasjoner: Gunnar Bøen.
Gjengitt med tillatelse fra SINTEF Unimed