Prosjektet, som var et samarbeid mellom Nordlandssykehuset, NAV NONITE og Bodø kommune, har vært populært blant de seks deltakerne. Prosjektleder Hege Nilsen og prosjektmedarbeider Anne Liv Engbråten har arrangert internett-kafè hvor deltakerne og deres støttepersoner regelmessig har møttes for en matbit, sosialt samvær og læring.

Skype, youtube og e-post

- Noen av deltakerne har såvidt brukt internettfra før av, og de som ikke har brukt det har hatt veldig lyst til å lære, sier Nilsen og Engebråten. - Vi har laget en manual til hver av dem med bilder og tekst, slik at de husker hvordan de logger seg inn for eksempel på mailen sin. Vi har trent på å skrive og lese mail og på å bruke skype, og vi har også noen som har lært seg å bruke nettbutikker.

Viktig for tilhørigheten

Engebråten mener flere mennesker med utviklingshemming burde fått bedre tilrettelegging i denne type bruk av internett.

– Det er klart at deltakerne våre har like store behov for et fellesskap og tilhørighet som alle oss andre. Mange mennesker med utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse strever med å få sine behov dekket på dette området. I tillegg kan de ha psykiske tilleggsvansker som å være deprimerte, engstelige eller sosialt tilbaketrukket. Vi har erfart at det er en veldig fin aktivitet å gjøre sammen, finne glede i felles interesser som man kan finne på nettet, mestre ting sammen, ha det gøy med å lete etter nye ting og lignende. Dette er en aktivitet en kan gjøre når som helst på året, og en er ikke avhengig av et visst funksjonsnivå, alle kan ha glede av dette. Nøkkelen ligger i  at den enkelte får hjelp og støtte til sin nettbruk, fremhever Nilsen.

Nye muligheter takket være Skype

Tor Martin Randulf er en av deltakerne i gruppen. Han er avhengig av å bruke tegn til tale som en del av sin kommunikasjon, og han har derfor vanskelig for å gjøre seg forstått kun via telefon.  - Når han kan se og bli sett på skype, har han helt andre muligheter, smiler Engebråten. – Tidligere vegret han seg litt for å snakke i telefonen, sier hun.

Tor Martin Randulf er med på møtet selv om han befinner seg på andre kanten av landet: Han skyper med de andre i prosjektgruppen. Prosjektleder Hege Nilsen til høyre i bildet. Foto: Linn Braseth 

- Det å ha kontakt med familien som bor andre steder i landet, er mye bedre for Tor Martin nå. Det er ikke så lett hverken for ham eller de som skal snakke med ham, når de skal snakke med ham på telefon. Du blir liksom fort ferdig. Det er ikke så mye å prate om, når man ikke har så mange verbale ord. Når man ser tegnene hans, ansiktsuttrykkene og alt det Tor Martin tar frem som han vil vise i løpet av en samtale blir kommunikasjonen mellom Tor Martin og hans søster som bor i Oslo med ett mye rikere.

Leser om Glimt i sosiale medier

Geir Fure er en av to deltakere som har skaffet seg facebook-profil. - Han hadde hørt andre hadde snakke om Facebook og Twitter og ønsket også å være deltager, så han fikk noen til å hjelpe seg med å lage en FB profil før vi fikk sukk for oss, forteller Nilsen og ler sammen med Geir. Geir forteller at han bruker Facebook blant annet for å holde kontakt med venner og familie. Dessuten følger han med på favorittlaget Bodø Glimt i sosiale medier. – Jeg leser det jeg kommer over om Glimt, sier han ivrig.

Rett til deltakelse

Gruppen synes det er leit at prosjektet er over. Men kunnskapen og begeistringen for internettbruken sitter der, og prosjektlederne håper nå at deltakerne har lært seg såpass at de enten klarer å fortsette selv med bruk av internett, eller at de kan be sine støttekontakter og familie om hjelp.

Nilsen presisererat det viktigste for å være en god hjelper er ikke å kunne mye om data, men at en ser viktigheten av å kommunisere og tilrettelegger for dette. - Det er like viktig for utviklingshemmede personer som for oss andre. Dette handler om universell utforming og rett til deltagelse på alle livets arenaer, oppsummerer Nilsen.