Ensidig døvhet

Denne informasjonen er til deg som er ensidig døv

Til deg som har fått høre at det er ikke så farlig, fordi du jo har normal eller nesten normal hørsel på det andre øret.
Til deg som likevel føler at det er vanskelig å fungere normalt, fordi du ikke hører godt nok i forhold til de kravene omgivelsene stiller til deg.

Ensidig døv - hva er det?
Du er ensidig døv når hørselen på et øre er så mye dårligere enn på det andre øret, at du i de fleste tilfeller bare hører med det beste øret. Du behøver derfor ikke å ha utslukket hørsel på et øre for å fungere som ensidig døv.

Ensidig døves hørselsproblemer kan deles inn i tre kategorier:
· Vansker med å oppfatte tale fra den døve siden.
· Vansker med å oppfatte tale i grupper og i bakgrunnsstøy.
· Vansker med lydlokalisasjon.

Det er store individuelle forskjeller mellom hørselsfunksjonen til personer med ensidig døvhet. Faktorer som spiller inn, kan være tidspunkt for når døvheten oppstod, hvilket øre som er døvt, fysiologiske og emosjonelle reaksjoner, i hvilken grad vedkommende informerer andre om hørselstapet, bruk av hjelpemidler, familiesituasjon, arbeidssituasjon, grad av tilleggshandikap osv.

Praktiske konsekvenser av ensidig døvhet - og noen strategier for å høre
Ensidig døve hører lyden svakere enn personer med hørsel på begge ørene. Med bare ett øre kan ikke sentralnervesystemet skille lyd du lytter til fra uønsket lyd og støy, og heller ikke bestemme hvor lyden kommer fra. Fordi hodet danner en hindring («hodeskygge») for lyden når den kommer fra den døve siden, opplever ensidig døve dårligere lydkvalitet enn normalthørende i slike situasjoner.

Taleoppfattelse
Ensidig døvhet kan føre til problemer i kommunikasjon, og dermed til konsekvenser for barn i en opplæringssituasjon og for den enkeltes sosiale liv.

Ensidig døve synes å oppfatte færre ord enn normalthørende, også der hvor lyden kommer rett forfra. Bakgrunnsstøy vanskeliggjør samtale, og representerer et sterkt forstyrrende element. Ensidig døve har også større problemer enn normalthørende i rom med dårlig akustikk (lang etterklangstid).

En strukturert samtale i stille omgivelser og med kort avstand til den som snakker, synes å være uproblematisk for de fleste.

Ved å vende det hørende øret til den som snakker og ved å se på vedkommende, klarer de fleste å kommunisere i stille omgivelser. Forsøk å unngå forstyrrende støykilder.

Samtale i grupper
Samtale i grupper med 4-5 eller flere deltakere er ofte et problem for ensidig døve. Mange føler seg utestengt fra samtaler med flere ukjente som fører en dagligdags, ustrukturert samtale i ellers stille omgivelser.

Den ensidig døve må ofte vri på hodet for at det gode øret skal vende mot den som snakker. Med sterkt redusert mulighet til å oppfatte hvor lyden kommer fra, er det vanskelig å vite hvem i gruppen som snakker. Er det en stor gruppe mennesker, kan en ny ha tatt ordet før den ensidig døve har registrert hvem som snakker. Samtale med flere ukjente er for mange mye vanskeligere enn samtale der personene er kjent for den ensidig døve, fordi kjennskap til stemmene da ikke er til hjelp.

Når muligheten til å lokalisere lyd er redusert, kreves det økt konsentrasjon og oppmerksomhet for å kunne delta i en samtale. Dette kan bli en stressfaktor som medfører irritasjon, hodepine og mageproblemer. Ensidig døve som gjennomfører sitt arbeid og sine forpliktelser godt i hverdagen, mangler ofte overskudd til familie og venner i fritiden.

Lyd som faresignal
Lydkilder som varsler om fare kan utgjøre et problem for ensidig døve. For eksempel i trafikken kan det være vanskelig å høre både at det kommer en bil og hvor den kommer fra. Dette krever økt årvåkenhet.

Barn med ensidig døvhet må passes spesielt på.

Plassering i forhold til lydkilden
For den ensidig døve er plasseringen av stor betydning for å kunne høre den som snakker. Dette gjelder spesielt i omgivelser med bakgrunnsstøy, men er viktig for de fleste også i stille omgivelser.

Vanskeligst er det når det er fysisk umulig å vende det gode øret til lydkilden. Slike situasjoner finner en i selskaper, i bilen eller i offentlige kommunikasjonsmidler, i møter o.l.

Pass på at det gode øret vender mot den som snakker. Samtidig bør ikke avstanden være for stor. Det er viktig å se den som snakker, og å plassere seg slik at lys fra vinduer og lamper ikke blender.

Bruk av øynene - visuell avlesing
Hørselshemmede har alltid brukt munnavlesing som en strategi for å oppfatte hva som sies. Syn og hørsel brukt sammen er mer effektive enn når de to sansene brukes hver for seg.

Munnavlesing omfatter mer enn bare avlesning av munnbevegelser. Det gir en visuell informasjon som består av avlesning av munnbevegelser, tolkning av gester og ansiktsuttrykk. Er det mulig, er det viktig å legge til rette for munnavlesning med god og blendingsfri belysning.

Visuell avlesing bidrar til bedre taleoppfattelse og kommunikasjon i situasjoner hvor hørselen kommer til kort.

Tekniske hjelpemidler

Høreapparat
Et CROS-høreapparat har som funksjon å lede lyden fra den døve siden og over til det hørende øret. Hensikten er at tale fra den døve siden oppfattes like sterkt og med samme kvalitet som om den kom fra den hørende siden. Dermed reduseres behovet for å vende det hørende øret mot den som snakker.
Apparatet dekkes av Folketrygden.

Hørselssentralen kan gi mer informasjon.

Varsling. Lyttehjelpemidler.
Ensidig døve vil særlig ha problemer med å oppfatte varslingssignaler som vekkerklokke, dørklokke, telefon, røykvarsler og barnegråt når de sover. Også ellers kan det være problemer med å oppfatte slike signaler. Noen har behov for lyttehjelpemidler for å kunne oppfatte alt som sies i radio og fjernsyn. Det finnes også hjelpemidler som kan avhjelpe hørselsproblemer i ulike andre situasjoner. Slike hjelpemidler dekkes av Folketrygden.

Hjelpemiddelsentralen eller den kommunale hørselskontakten kan gi mer informasjon om andre tekniske hjelpemidler enn høreapparater.

Illustrasjon: Gunnar Bøen, SINTEF Unimed

Publisert: 03.11.2005 kl. 15:43 | Endret: 05.02.2008 kl. 15:09

Tilbake Til toppen Skriv ut

Søk

Meny

Hørselssentral

Ensidig døvhet